Utdelingen av Zola-prisen 2005 i Nobelinstituttets festsal i Oslo 13.01.2005.

Når det gjelder han som ga navnet til denne prisen, Emile Zola, skal det godt gjøres å komme nærmere ham i gjerning enn kveldens prismottager Tore Sandberg.

Zola-prisen deles ut til personer som, som det står i statuttene: “åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnverdier i det norske samfunn; menneskeverd, demokrati og retts-sikkerhet”

Tore Sandberg er ikke alene om å påvise feilaktige domsavgjørelser – vi har heldigvis vært vitne til flere i de senere år, men spesielt i to av sakene er det snakk om justismord av groveste kaliber.

Disse to sakene som går under navnet av Liland-saken og Fritz Moen-saken er godt kjente gjennom presse og andre medier.

De fire andre sakene som Sandberg hadde vunnet fram med, hadde jeg ingen anelse om.

Vi vet at “good news are bad news” og at pågripelse av mistenkte personer er “very good news” – overskriftene er store, det beklagelige er bare at de er så små når rettferdighet skjer fyllest.

Tore Sandberg er 60 år gammel og har med seg fra Universitetet fagene statsvitenskap og tysk.

Han begynte som sommervikar i Dagbladet i 1965 og var ansatt i NRK, først i Dagsnytt og senere i Dagsrevyen fra 1974 frem til 1982.

Som reporter dekket han bl.a. både Liland-saken og Moen-saken.

Lite visste han den gang at han skulle bli involvert på nytt så mange år senere!

I 1982 startet han egen virksomhet – Tore Sandberg AS, videoproduksjon og frilansjournalistikk.

Privatetterforsker har han nå vært i 10 år.

Det begynte i 1991 med Liland-saken som Sandberg jobbet med som frilansjournalist.

Per Kristian Liland ble dømt i 1970 til livsvarig fengsel for dobbeltdrapet i Fredrikstad i julen 1969.

Etter at Tore Sandberg hadde lest svensken Sten Ekroths bok om Liland-saken reagerte han spontant med å reise ned til Fredrikstad samme kveld for å snakke med et av vitnene i rettssaken og slik startet hans engasjement.

Tore Sandbergs bok “Øksedrapene i Lille Helvete” utkom i 1992 og utløste begjæring om gjenopptagelse.

Liland ble frifunnet i 1994 etter å ha sittet 23 år i fangenskap og tilkjent historiens største erstatning – 13,74 millioner kroner.

Dessverre fikk ikke Liland nyte livet i frihet lenge.

Han døde få år etterpå.

I 1994 påtar Sandberg seg et oppdrag i en voldtektssak – og får sin første klient.

Etter 3 år besluttet Høyesterett at saken skulle gjenopptas, basert på Sandbergs gjennomgang og dokumentasjon på  til sammen 2100 sider.

Dokumentasjonen viste at et 100-talls dokumenter var holdt unna saksdokumentene av politi og statsadvokater.

Februar 98, mannen frifinnes og tilkjennes 1,275 millioner kroner.

Vi kjenner alle sammen Moen-saken hvor Fritz Yngvar Moen ble kjent skyldig for drapene på Sigrid Heggheim og Torun Finstad og dømt til fengsel på livstid.

Sandberg hadde dekket saken for Dagsrevyen i tiden 1976- 81, og høsten 1998 møter han Moen igjen og begynner arbeidet med å begjære begge drapsdommene gjenopptatt – også den som gjelder Torun Finstad.

Det endte med at Moen ble frifunnet for drapet på Sigrid Heggheim i oktober i fjor og sluppet fri.

Etter 18 års fengsel!

Og i oktober i fjor ble det fremsatt ny begjæring om gjenopptagelse av drapet på Torun Finstad.

Vi venter på resultatet.

Totalt har Sandbergs arbeid hittil resultert i at 6 personer er blitt frifunnet, personer som til sammen i de opprinnelige dommene var dømt til mer enn 50 års fengsel.

Man kan undres: Hvordan kan ett menneske med uvurderlig assistanse fra sin kone riktignok bore seg igjennom tusenvis av dokumenter, -etter først å ha mast seg til adgang til dem, oppsøke vitner, dra på åstedsbefaring mange år etterpå, avdekke alvorlige tilfeller av unøyaktighet, slurv, manglende etterforskning som igjen har ført til feilslutninger som igjen har fratatt uskyldige mennesker friheten og livet i årevis?

Som ett eksempel på uetterrettelighet: i en drapssak hvor den myrdede ble funnet i sitt hjem, ble det utelukket at morder kunne ha kommet inn i huset utenfra fordi det ikke var funnet spor i snøen.

Det måtte altså være leieboeren.

Ved nærmere undersøkelser viste det seg at åstedsfotoet var tatt dagen etter mordet.

Da mordet ble begått, var det ingen snø og derfor ingen spor!

Men jeg må tilbake til Liland-saken.

Jeg leste nylig Sandbergs bok ”Øksedrapene i Lille Helvete” – og leste den som den mest spennende kriminalroman – bare at dette var hentet fra virkeligheten!

Jeg fikk gåsehud og hakaslepp.

Var dette Norge?

Mange mente at Per Liland var uskyldig dømt – blant disse var rettssikkerhetsforkjemperen, svensken Sten Ekroth og hans norske kone Vibeke.

Ved nærmest en tilfeldighet var de i rettssalen under saken mot Liland med av alle ting – en nyinnkjøpt båndopptager som de frekt nok lot gå under hele rettssaken!

Etter dette la de aldri Liland-saken bort – i mer enn sju år arbeidet de på heltid for å dokumentere Lilands uskyld.

Og de plaget norske myndigheter så til den grad at de tilslutt ble regelrett utvist fra Norge!

Det var altså Ekroths bok som fikk Sandberg til å dra til Fredrikstad samme kveld som han hadde lest den og begynne det møysommelige arbeidet med å få saken gjenopptatt.

Jeg vet ikke hva som sjokkerte meg mest: den skandaløst mangelfulle etterforskningen eller at landets øverste påtalemyndighet simpelthen hadde bestemt seg for at Liland var den skyldige allerede fra dag 1 og lot alt annet stå uprøvet!

Selv da de myrdede ble observert i live dagen etter at de var myrdet i henhold til tiltalen, forandret ikke dette saken annet enn at dagen for ugjerningen ble flyttet 1 dag fram i tid.

Det samme skjedde for øvrig i Moen-saken i Trondheim for den dagen hadde ikke Moen alibi!

Og med frifinnelsen av Friz Moen har altså Sandberg klart det igjen!!

Vi venter på boka i spenning!

Zola-prisen gis for utvist sivilt mot, og det å utvise sivilt mot vil ofte måtte koste noe: den som alene står opp og taler Roma midt imot risikerer å tape både sak og ære.

Det krever stayer-evne.

Det at en lykkes skaper uvurderlige ringvirkninger i samfunnet, gir oss troen på at det nytter å engasjere seg og bidrar til å styrke vår rettssikkerhet og troen på et fungerende demokrati.

Derfor er jeg stolt over å overrekke Zola-prisen 2005 til Tore Sandberg på vegne av foreningens styre og hele Norge!

Gratulerer!

Og Zola-statuetten er laget av billedhuggeren Johannes Block Hellum – vær så god!

 

Ada Haug Grythe
Styreleder for Foreningen til fremme av sivilt mot.