Utdelingen av Zola-prisen 2008 i Nobelinstituttets festsal i Oslo 14.01.2008.

Kjære prisvinner, tidligere prisvinnere, rådsmedlemmer og øvrige gjester. Jeg ønsker dere hjertelig velkomne til årets prisoverrekkelse her i Nobelinstituttets festsal. Før vi går videre i programmet har jeg lyst til å nevne de siste års prisvinnere – og hvordan ståa er for dem akkurat nå:

Tore Sandberg er nylig utkommet med en ny hardtslående bok om den rettslige behandlingen av Fritz Moen,
Tove Stigen Klausen og alle som har kjempet mot bruken av amalgam, har nådd en milepæl i disse dager i og med at Norge og Sverige har forbudt all bruk av kvikksølv i produkter fra 1.1.2008.

Per-Ivar Monsen som kan sies å ha fått full uttelling for sin avsløring av Siemens både i Norge og Tyskland og fått ny jobb! Men har i det siste opplevd å få trusselbrev med ønske om at han må brenne i helvetet! Han har anmeldt saken til politiet som har godt håp om å spore opp brevskriveren.

Å være varsler er ingen spøk! Vi i Styret er meget fornøyde med våre prisvinnere – inkludert dagens.
I år er det 10. gangen Zola-prisen blir gitt ut- et lite jubileum!

Stifterne var Berit Ås, Gunnar Garbo, Roald Halvorsen. Katrine Kloster og Hans Norman Dahl.
Og flere av dem er her i kveld. – vi klapper litt for dem!Jeg ønsker dere alle en hyggelig kveld.

I løpet av de siste 7 årene er 72 kvinner blitt drept av nærståede personer her i Norge. Dette sto å lese på førstesiden av VG sist høst, illustrert med bilder av nesten samtlige. Fra 1992 til 2004 og er 19 barn drept. Fra 1992 til og med 2006 har 37 304 kvinner og 27576 barn til sammen overnattet 1 mill.285 000 døgn på landets 51 krisesentre! Det siste året har Krisesentrene i Norge registrert over 100 000 overnattinger. Flere av de drepte kvinnene hadde bodd på et krisesenter, men krisesentrene opplever stadig et samfunn som ikke kan ta vare på eller gi beskyttelse til kvinnene utenfor krisesentrenes vegger.

I kveld skal vi hedre en som i mange år har arbeidet for å sette søkelyset på menns vold mot kvinner – daglig leder av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.
Da hun etablerte seg i Østfold hvor hun drev sin egen frisørsalong ble hun raskt en av initiativtagerne til opprettelsen av Indre Østfold Krisesenter i 1984 og jobbet der som frivillig vakt og styremedlem frem til 1999 da hun ble ansatt som daglig leder av Krisesentersekretariatet.

Hva er så Krisesentersekretariatet? Det er en paraplyorganisasjon for 34 av landets 51 krisesentre. Krisesentre finnes i alle fylker. Sekretariatet har for tiden 1 person ansatt i 100 % stilling, nemlig prosjektleder Tove samt en 40% stilling som de fikk i 2006. De deler lokaler med ulike frivillige organisasjoner som har en betjent resepsjon i Storgata 11 i Oslo.

Sekretariatet blir drevet av en medlemskontingent basert på en liten prosentvis del av krisesentrenes totale budsjett. Til kampanjer og spesielle arrangement må det søkes om ekstra midler .I 2006 hadde kontoret nesten 2500 registrerte henvendelser fra krisesentre, offentlige etater, journalister, studenter, advokater, forskere, andre organisasjoner i inn og utland, enkeltpersoner m.m. Det var litt om strukturen, nå over til prisvinner.

Vi skulle gjerne ha ønsket å være den første som satte pris på Tove Smaadahl, slik vi var med de tre jeg nevnte innledningsvis, men vi gleder oss over at hun tidligere har mottatt bl. annet Likestillingsprisen i Østfold og Norsk Folkehjelps ”Årets Folkehjelper ” i 2006.

Vår pris. Zola-prisen, oppkalt etter Emile Zola som gjennom mange år kjempet for Dreyfus’ frifinnelse, gis til en person som har utvist sivilt mot, som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold i Norge som truer grunnverdier i det norske samfunn, menneskeverd, demokrati og rettsikkerhet. Disse verdier står sentralt i Tove Smaadahls arbeid gjennom 25 år. Hun har ingen normal arbeidsdag. Etter å ha lest rapporten fra Sekretariatets virksomhet for 2006, er det ufattelig hvordan ett menneske kan nå over så meget. Årlig holder hun 40-50 workshops, foredrag og taler på aksjoner, møter, konferanser m.m om menns vold mot kvinner, kvinners rettigheter, diskriminering av kvinner og erfaringene i arbeidet med voldsutsatte fra krisesentrene. Sammen med andre organisasjoner har hun planlagt og iverksatt utallige aksjoner og demonstrasjoner. Mye av dette tar hun tid til på kveldstid og i helger, dette er ikke betalt arbeid og i løpet av disse årene har hun ikke et eneste år tatt ut alle feriedagene sine. Si meg hr. Smaadahl- når så du din kone sist?

Tove jobber bevisst i forhold til media, målet er å synliggjøre og skape forståelse og engasjement i det norske samfunn for voldsutsatte kvinner og deres barn. Hvert år bor det gjennomsnittlig 1800 -2000 barn på et krisesenter på grunn av far eller stefars vold i hjemmene. Gjennom oppslag og artikler i aviser og ukeblader er de utsattte kvinnene blitt gjort kjent med at det finnes et hjelpeapparat og at overgrep er kriminelle handlinger som ikke blir akseptert i samfunnet –og som derved kan få vite har et sted å gå. Alle disse kvinnene som med sine barn klarer å bryte ut fra den institusjonen som hjemmet fremdeles er dagens Norge fortjener alle en pris for utvist sivilt mot. Det ble nylig vedtatt en ny lov som skal ivareta offerets og ikke gjerningsmannens interesse i forhold til hvem som må flytte til nytt sted etter ilagt dom. Ikke alltid er dom heller nødvendig. Loven løser ikke den akutte situasjon for den utsatte familien, selve voldsutøvelsen, men er en stor bedring på lengre sikt.

Krisesentrene holder et våkent øye med at kvinner og deres barns rett til å forbli i sitt hjem blir overholdt. Så er da også krisesentrenes logo en watchdog-en vaktbikkje!

Så har vi det Rosa prosjektet.
FN’s prosjekt mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og tilleggsprotokoll om menneskehandel trådte i kraft i 2003.Tove fikk ideen til Rosaprosjektet og etter søknad ble Krisesentersekretariatet i Norge gitt mandat av Justis- og politidepartementet til å gjennomføre prosjektet. Formålet med ROSA er å sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon til kvinner utsatt for menneskehandel, samt veiledning og informasjon overfor de ansatte på bostedene. I 2006 fikk 31 bistand til trygt bosted, i 2007 fikk 37 kvinner hjelp og prosjektet vil trolig vare ut 2008.

I desember i fjor vedtok Regjeringen en ny handlingsplan mot vold kalt ”Vendepunkt mot vold i nære relasjoner”. Et samkjørt lokalt hjelpeapparat, lovfestet krisesentertilbud, alarmtelefon for barn og landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere er noen av de 50 tiltak som nevnes – Og som kan sies å være et resultatet av mange års iherdig arbeid bl.a. fra Tove og hennes mange hjelpere landet rundt.

Tove Smaadahl er kjent for å snakke rett ”fra levra”, til hvem det måtte være, dette har merkelig nok ikke vært til hinder for å oppnå respekt fra alle hold, selv ikke fra hennes hardeste motdebattanter. ”Må den kvinnen snakke sånn” sa en mannlig paneldeltager. ”Ja, det må hun”, var svaret fra Tove som satt i salen. Hun er et menneske som innynder respekt i kraft av sin kunnskap, sitt pågangsmot og sin vilje til oppnå resultater for de mest vanskeligstilte av oss.
Og det er med stor glede at jeg med dette overrekker Zola-prisen 2008 til Tove Smaadahl.