Utdelingen av
Zola-prisen 2006 i Nobelinstituttets festsal i Oslo 13.01.2006. Styreleder Ada Haug Grythes tale til prisvinneren
I dag vet man,
blant annet ved målinger, at kvikksølv i luftkonsentrasjoner ikke må
overstige en viss grense. Disse
grenser ble langt overskredet. Det er videre
kjent i dag at innånding av kvikksølvdamp gir farlige bivirkninger som
kvalme, svimmelhet, hukommelsestap.
Det kan ende med varig uførhet. Disse
skadevirkningene er det forsket på i andre deler av verden, New Zealand,
Sverige og USA. Funnene bekrefter risikoen for varige helseskader. Tordis historie
er i korte trekk: Hun var helt
eller delvis i arbeid ved tannklinikken fra 1969 til 1992. I 1973 viser en
helseattest at hun var helt frisk.
De plagene som kan relateres til arbeidssituasjonen startet i 1975 og
ga seg utslag i gjentatte sykemeldingsperioder fra 1978. Da ble hun alvorlig
syk. Jeg tillater meg å sitere
hennes tilstand, beskrevet i en artikkel i Morgenbladet skrevet av
journalist Morten Andreas Strøksnes.
Jeg siterer: ”Hun ble
sykemeldt fra stillingen som tannlegeassistent i et helt år.
Ingen skjønte hva som feilte henne.
Hun var fullstendig utmattet.
Ofte så hun alt i tåke, noen ganger ble hun fullstendig blind.
Hun hadde hormonforstyrrelser og voldsom hodepine.
For første gang i sitt liv ble hun deprimert.
Hun fikk spasmer.
Ekstremt høy og uregelmessig hjerterytme.
Store sår i munnen. Tegn
på nyresvikt og væskeansamlinger i bena.
Det hvite i øynene ble gult.
Hun utviklet astmaplager og kastet ofte opp. I munnen hadde hun
metallsmak, og – som nevnt – svimmelhet, konsentrasjonsvansker og
muskelsmerter. Symptomene ville kort og godt ingen ende ta.” Dokumentasjon
viser at hun har utviklet symptomer på kvikksølvforgiftning og påvirkning av
kloroform. Hun ble henvist av
Rikstrygdeverket til Rikshospitalet, som samarbeidet med Statens
Arbeidsmiljøinstitutt (Stami)
Stami har tre
hovedmål:
-
gjøre
kunnskap om sammenheng mellom arbeid og helse kjent i Norge. Vi er kommet
frem til 1994, Tordis så frem
til utredningen fra Rikshospitalet.
Hun trodde hun skulle få støtte og hjelp til å finne ut av skadene
hun var blitt påført i sitt arbeide og som hadde gjort henne arbeidsufør.
Men nei! Forunderlig nok ble hun henvist til en psykiater som ga
henne diagnosen ”panikkangst uten panikk”. (Hva nå det kunne bety).
Psykiateren vitnet senere mot henne i rettsaken om yrkesskadeerstatning, og
retten valgte å høre på ham. Diagnosen ”panikkangst uten panikk”: Det slår
meg at vi kvinner har måttet tåle meget av den simple grunn at livmor på
gresk heter ”hysteria”! Tordis har hele
tiden gått tjenestevei med sine problemer uten å få noen støtte; fylkesleger
i Telemark og Oslo, helseminister etter helseminister, direktøren for
Rikstrygdeverket, Helsedirektoratet, Trygderetten og
Pasientskadeerstatningen – alt uten respons. Til slutt gikk hun rettens vei
og tapte overalt. Det har kostet
henne dyrt, både av krefter og midler. Hun falt simpelthen mellom to stoler.
Tordis fikk jo støtte fra en rekke utenlandske og norske eksperter,
men måtte bekoste alt selv. Mot henne sto maktapparatet med alle sine
ressurser. Retten valgte å tro
på vitnet fra Stami som sa at hun ikke hadde vært utsatt for nok
kvikksølvdamp til å ha blitt skadet.
I tillegg støttet retten seg til en psykiater fra Rikshospitalet som
hevdet at de objektive funnene av skade var psykosomatiske. Nå har Tordis
brakt saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strassbourg. Det blir
spennende å følge saken videre! Tordis sak er
ikke enestående. Det er tusenvis av medsøstre i inn- og utland som deler
hennes skjebne. I utlandet er
forskningen kommet lenger enn her hjemme. Forskerne har kunnet påvise at
arbeid i kvikksølvdamp kan gi reproduksjonsproblemer og økte aborttilfeller. Videre har mange
av de berørte kvinnene født barn med misdannelser. Noen har ført til døden. Etter å ha møtt
avvisende holdninger fra den norske ”øvrigheta” gjennom mange år, ser det ut
til at det er interesse også her hjemme for å ta saken opp i den bredde den
fortjener. NRK- programmet ”Brennpunkt” har behandlet stoffet i to omganger
det siste halvåret. Det ledet til et tilsvarende program i dansk TV som
resulterte i hundrevis av henvendelser fra interesserte og berørte kvinner. Som vi forstår:
Tordis sak gjelder ikke bare henne selv.
Hun har utrettelig kjempet mot norske helsemyndigheter, og gjennom
sitt arbeid banet veien for at andre kvinner slipper å bli syke og
uføretrygdet som hun selv. Nå
gjenstår det å se om Tordis og andre helsesekretærer som er skadet på grunn
av arbeidsmiljøet skal få den erstatningen som de burde ha fått for lenge
siden. Det er nylig
bevilget en million kroner til forskning på kvikksølvskader.
En million kroner er altfor lite, men
gi i alle fall midlene til Universitetet i Bergen – sier Tordis Klausen – og
får støtte fra den nyopprettede yrkesorganisasjonen Tannhelsesekretærenes
forbund. Folk som kjenner
denne saken til bunns vil vite at jeg bare har løftet på en flik av teppet.
Den dag dette teppet er fjernet, vil det komme frem forhold i vårt
helse- og rettsvesen som vi – vanlige samfunnsborgere – ikke har kunnet
forestille oss. Jeg er glad for,
på vegne av ”Foreningen til fremme av sivilt mot”, å kunne støtte saken og
deg ved å gi deg Zola- statuetten og ønske deg og dine medsøstre lykke til!
|