Finanskrisen tar arbeid og livsgrunnlag fra millioner.
Nå får vi vite at sentralbanker og finansfolk i årevis var kritiske til det
vanvittige pyramidespillet som knuser folks liv. Men de informerte tiet!
Spillerne fikk herje i fred. Bankene som skapte krisen mottar nå hundrevis
av milliarder fra fellesskapet. Banksjefer og meglerfyrster fortsetter i
jobbene og beholder formuene de tilkarret seg. Ofrene må oftest klare seg
sjøl, velferdsstater med sikkerhetsnett er små oaser i en rå verden. Hvis
flere som visste hadde sagt fra i tide, kunne tragedier vært unngått.
Gazakrigen viser hvor mye som er fortiet om den tragiske skjebnen til
palestinerne, som i generasjoner er systematisk fordrevet fra sitt land.
Og det er tragedier vi ikke hører om. I Kongo døde 6 millioner før CNN
oppdaget krisen. Først da kom politikerne, også fra vårt eget land. Igjen
var det for mange som tiet. Og ofte går det den gale veien: NRK hadde på
90-tallet dobbelt så mange utenlandskorespondenter som i dag.
Da nærmer vi oss Erling Borgens liv og virke gjennom 40 år. Først det
grunnleggende: Han er en strålende fagmann. Et konkret mål på dette: Ikke en
eneste gang har han møtt fakta som gjorde at han måtte dementere en sak.
Kværnerledelsen kalte ham løgner. Men det var løskrutt, utensubstans.
Borgens dokumentasjon sto trygt! Ingen har trukket ham for retten eller for
Pressens faglige utvalg
Borgen startet i Orientering i 1969. Tillat meg å være personlig. Jeg var da
sekretær i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Hans framtoning vakte oppsikt i
et Storting med en streng og grå kleskode. Med sitt røslige legeme, røffe
klær og generøse hårvekst var han umulig å overse. En av gruppas mer
pompøse, en senere president, ba meg be den unge mannen skaffe seg jakke og
slips og gå til frisøren. Jeg var nemlig blitt observert i samtale med
nykommeren Jeg svarte at et så dumt forslag fikk han fremme sjøl. Han var
for feig til det, så unge Borgen fikk holde fram som han stevnet. Og det
gikk bra: Raskt ble det han skrev viktigere enn hans ytre. Hans faglige
utvikling ledet ham videre til TV- og filmmediene.
Hans store gjennomslag kom med Rekstensaken som var meget tung å få hull på.
De fleste mediene lot seg lure trill rundt, etter hvitvinrunder ved Rekstens
svømmebasseng, slik en god mediekilde opplyser. Sammen med John Olav Egeland
skjøt han seg gjennom forsvarsmuren rundt de lysskye milliardtransaksjoner.
For dette fikk Borgen og Egeland Narvesenprisen for fremragende
journalistikk. Når skipsrederbarn i Bergen var slemme, ble de skremt med
Erling Borgen.
Listen over det han har rukket å skape sprenger tidsrammen her. Mellom 5 og
6000 nyhetsinnslag for NRK, 7 bøker; manus, regi og produksjon for mer enn
80 dokumentarprogrammer. Undervisning, foredrag og endog skuespill, sammen
med sin kjære Agnete, utfyller bildet av en enestående arbeidskraft.
Han har, som nevnt, fått Narvesenprisen, Norsk Folkehjelps medmenneskepris,
SKUPs solodiplom, EI Salvadors menneskerettighetspris, årets freelancer,
Fangenes testamente og Erik Byes minnepris.
Vi gir ham Zola-prisen fordi det går to ubrutte linjer gjennom hans
produksjon: Kampen for de utbyttede og avmektige, og et glødende
internasjonalt engasjement. Ofte to sider av samme sak.
Latin-Amerika er Borgens andre fedreland, denne fantastiske verdensdel der
en varm, generøs og skapende befolkning i århundrer har vært tråkket ned av
gamle og nye koloniherrer, i samspill med korrupte lokale caudillos. En
verden vi vet altfor lite om. Nå ser den håp om en lysere framtid.
Han tok opp tema som regjeringer og juntaer mislikte så sterkt at han og
kamerafolkene flere ganger var i direkte livsfare. Titlene sier hvorfor:
Pinochets verden
Ambassadøren, om USA-ambassadøren som ledet tre borgerkriger og
dødsskvadroner i Latin-Amerika på 80-tallet.
Slik drepte de et helt folk
(om indianermassakrene i Guatemala) De tomte et helt fjell (om europeernes
plyndring av Bolivia) Kokainbandittene i Columbia
Gatebarna i Santiago
General Noriegas rike
Tema som bare de modigste
våget å nærme seg, i land der makta nekter seg lite. Noriegas stormtropper
var nær ved å slå ham i hjel. Utenfor kontoret i Chile plasserte noen en
brevbombe, som ble oppdaget. Politet sa at det ville vært umulig å
identifisere ham om den var gått av når han var der.
Samtidig var han tro mot den virkelighet at disse hardt prøvde landene også
har en annen side: Titler som Pablo Neruda, Tango i Buenos Aires, portrett
av Isabel Allende. Han tok opp faglig tunge tema som Diktatorgjelden, som
Mobutu og andre tyranner påførte kommende generasjoner. Programmet ble laget
for "Social forum" i Porto Allegre i 2005 og er vist i 70 land. Borgens
arbeid har gjennomslag langt utenfor våre grenser.
Han arbeidet i Asia, igjen med imponerende bredde: Fra Suhartos fall til en
sterk reportasje fra innsiden av et kinesisk hospital, vist i en rekke land.
Den andre hovednerven er kampen for de utbyttede og avmektige. Her har han
rettet skarpe søkelys mot tunge maktsentra også i vårt eget, ofte ganske
sjøltilfredse, land.
Statoils registrering av homofile, ga ham og Ole Torp Skup-diplom.
"Et lite stykke Norge"
dokumenterte Kværners store kontrakter på Guantanamobasen der fanger
mishandles og holdes uten lov og dom i årevis. Kværner forsvarte seg først
med at de bare drev med gressklipping og søppeltømming der. Borgen
avdekket at Kværner driftet de ulovlige fangeflyene og bygde treningsbasen
på Guantanamo.
Burma, Triumph måtte slutte med det.
Et av hans nyeste programmer var "et tårn av løfter" om livsfarlige
arbeidsforhold hos Telenor i Bangladesh, der barn balanserte uten
verneutstyr på kanten av åpne syrebad.
"I skyggen av Statoil" reiste spørsmålet om det går noen nedre grense for
hva slags land og regimer Norge bør drive business i.
Programmene har bidratt
til endret praksis og til at etiske krav nå er på vei inn i kontraktene for
offentlige innkjøp i Norge.
Dette er bare en liten del av en imponerende produksjon, skapt med fare for
liv og helse. Klassiske eksempler på det mot Zolaprisen skal belønne. Borgen
har trosset motstand og farer for å få fram sannheten.
Borgen er en ener i kritisk journalistikk. Den er vital for at et åpent demorati
skal kunne lære av sine feil. Han har vist at det kreves nøyaktighet,
utholdenhet og kreativt arbeid for å finne de harde fakta når makta ønsker å
skjule dem. Det er langt mellom journalister som ikke har måttet
dementere en eneste sak i 40 års virke. Dyktighet,
hederlighet, hardt arbeid og ubøyelig mot er grunnlaget for Erling Borgens
lange innsats. Han har gjort en forskjell; i virkelighetens verden, ikke
bare i titlenes.
I 1837 vedtok Stortinget med rene ord "det grundlovmessige norske Flags frie
Brug på alle Hav og i alle Havne" Vedtaket var utformet av artillerikaptein
Herman Foss. Til ham skrev Henrik Wergeland sitt berømte hyldningsdikt: "Nu
hvil dig, Borger! Det er fortjent."
Vi sier det slik:
Nu hvil deg IKKE Borgen,
nye arbeidsår har du fortjent i din kamp for sannhet og rettferd! Borgen
avslørte undertoysgiganten Triumphs bruk av slavearbeidere i
|