Utdelingen av
Zola-prisen 2007 i Nobelinstituttets festsal i Oslo 13.01.2007. Per-Yngve Monsens takketale
Som følge av min saks høye profil har mange andre henvendt seg til meg, mennesker som antakelig faller innunder definisjonen ”varsler”, men som det har gått fryktelig galt med. Flere har endt opp i bunnløs gjeld, fratatt all ære og troverdighet, i tillegg til å ende opp som helt eller delvis trygdede. Dette er rett og slett dypt tragisk for uten disse menneskene ville korrupsjon vært atskillig mer omfattende. Myndighetene har i lang tid vært klar over problematikken, men det er egentlig først de siste årene at noe av betydning har skjedd. Vi ser at det er kommet nye lovparagrafer nettopp for å beskytte de som varsler, på toppen av grunnlovens §§ 100 som gjelder den generelle ytringsfriheten. De nye paragrafene i arbeidsmiljøloven er ment som en støtte for varslere både i forkant, underveis og i etterkant av en varsling. Kanskje vil den dessuten virke positivt på mange bedrifters generelle etiske atferd fordi de nærmest blir tvunget til å ta varsling på alvor. Lover og reguleringer er imidlertid forbundet med noe negativt og det at man skal tvinges inn i et spor og straffes ved avvik er kanskje ikke alltid et godt insitament. Det kan hende at det heller fører til at flere fremfor å følge påbud, finner opp nye og mer snedige atferdsmønstre for å unngå disse lovene. For virkelig å endre noe må holdninger snus og det er kanskje først og fremst det man kan ane mer og mer av når det gjelder varslingsproblematikk generelt. Tidligere ble varslere i meget stor grad sett på som overløpere, illojale Quislinger, personer som overhodet ikke var ønsket verken blant kolleger eller ledelse eller kanskje også i samfunnet forøvrig. Disse oppfatningene er ikke lenger fullt så tydelige fordi det ser ut til at flere og flere anerkjenner varslere som et positivt og nødvendig bidrag. Selv har jeg vært heldig som har beholdt troverdigheten og fått anerkjennelse for det jeg har gjort og gjennomgått. Det ønsker jeg å betale litt tilbake i form av et videre engasjement i dette med varsling og korrupsjon. Sammen med to gode venner og et solid nettverk av faglig svært dyktige mennesker har vi etablert en instans som vi håper kan fungere som en god støtte for andre potensielle varslere, i tillegg til å være en ressurs som også arbeidsgivere kan ha nytte av gjennom blant annet holdningsskapende arbeid. Særlig har dette sammenheng med den nye varslingsloven som det kan være visse vanskeligheter å forholde seg til for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Formålet vårt er rett og slett å slå et slag for redusert svindel og korrupsjon som er et udemokratisk onde vi ser oss nødt til å erkjenne eksisterer, også i Norge. Det er mange som skal ha sin del av æren for at jeg står her i dag som mottaker av Zola-prisen. Ofte er rådet at man takker for all støtte man har fått uten å nevne navn, med andre ord ingen nevnt ingen glemt. Det rådet vil jeg i dag se bort i fra og håper at dersom noen skulle bli glemt at de tilgir min tankeløshet; Jeg ønsker å takke;
Til sist men ikke minst ønsker jeg å takke Ada Grythe Haug og Foreningen til fremme av sivilt mot for den voldsomme ære dere gir meg. Ved denne utmerkelsen og dagens flotte arrangement markerer dere kraftig at varslere er et verdifullt og ønskelig bidrag i kampen mot korrupsjon. Tusen hjertelig takk til dere alle sammen.
|